The point the other commenter is making, which I fully agree with, is that I can have legitimate reasons for not wanting to update. Windows shoving updates down my throat when they can potentially break critical stuff on my machine is pretty much just equivalent to forcing malware on me.

I’ve been doing the same thing, went back to read it now, and I have to admit I had a good time. Even though it took time to manually turn my comments into gibberish, it gave some hilarious results!

That would be fine, I can live with choosing two of those for any given account.

What I hate is when the company offering the service forces its choice on me. I may be reliant on logging into some specific account without access to my phone, but then along comes company X and says “NOPE! Your account security is more important than you being able to access your own stuff. We’re completely on board with locking you out of your own accounts in the name of security.”

To be clear, I’m talking about personal accounts. Those on a network where I’m responsible for preventing a breach are another matter of course.

I’m surprised you’re getting downvoted so heavily: Is it really that controversial of an opinion that I want to be able to make the choice between reliable accessibility, efficiency, and hardened security for my personal stuff?

Of course: On a corporate network I have a responsibility to have a very secure account so that I’m not a weak point, I’m not talking about scenarios where my account being breached exposes others that I’m responsible for.

I’m talking about my personal accounts. I may want to choose to have a password and no 2FA, for the simple reason that I may want to be able to access my account from a library computer or internet cafe without having access to any of my devices. That reliable access may be more important to me than having heavier security, and nobody has any business asking me why, because it’s my data that I’m choosing how to protect. However, that’s become pretty much an impossibility by now, with everyone shoving 2FA and whatnot down my throat, regardless of what I want.

If I happen to lose/break my laptop and phone simultaneously, which is not unthinkable given that I carry both on me pretty much every day, I’m pretty much locked out of everything.

Possibly a poor translation from my side: I’m referring to the “head office” of the university, i.e. the group of people under the direct leadership of the principal, who have the highest administrative authority at the university.

A professor at my university tried that, but the students quite quickly made a huge fuss, got the principals office involved, and the universities lawyers informed said professor that what she was doing was illegal, and that she should stop before she got any more trouble. She stopped.

To be fair: If you live in the south, it doesn’t make much sense, but if you live a bit further north it’s the difference between getting up when the sun is a a reasonable place, or getting up in the middle of the night (winter) or the middle of the day (summer). I want it to be light out when I’m awake, not when it’s sleeping time.

Turns out it’s easier to adjust the clock than to say “work starts at 9 in the winter and at 8 in the summer”

Er rimelige argumenter både for og imot:

For: Det kutter ca. 2% av Norges karbonavtrykk, noe som er helt vanvittig for et enkeltprosjekt.

Mot: Det gjør antakelig at vi kan produsere mer gass totalt, og gir ammunisjon til de som vil forlenge oljealderen mest mulig. Karbonavtrykket fra brenning av gassen fra Melkøya er antakelig mye større enn karbonavtrykket fra å drive anlegget.

For: Det investeres milliarder i fornybar kraftutbygging og infrastruktur. Det siste er spesielt viktig. Når Melkøya en dag legges ned kommer denne kraften og infrastrukturen andre industrier til gode. Det bygges også ut mye mer enn Melkøya trenger.

Mot: Dersom kraftutbyggingen ikke går som planlagt, kommer det til å bli kraftmangel i nord. Det fører til økte priser, og går utover potensielle industrier som vil starte opp.

Det er det siste “mot” punktet jeg har sett flest motstandere snakke om, men jeg synes det første er viktigere.

Jeg synes også “mot” punktene fullstendig drukner i forhold til “for” punktene, og at vi burde kjøre på med bygging av fornybar kraft i nord så fort som mulig.

Det kan jeg være enig i, hvertfall når det er snakk om høyreekstreme tullinger som bare er ute etter å lage kvalme.

Jeg er mer skeptisk til å fordømme når f.eks. en kvinne som hadde blitt pisket før hun flyktet til Sverige (?) demonstrerte mot regimet i hjemlandet ved å piske, og deretter brenne, Koranen.

Flaggbrenning har lenge vært noe som blir gjort i demonstrasjoner- det er en kraftig uttalelse, men trenger ikke alltid fordømmes (se: russiske borgere som brenner flagg/pass i protest mot invasjonen av Ukraina)

Problemet med en slags “midlertidig begrensning” er at man veldig fort åpner døren for et flertallstyranni, hvor man “midlertidig begrenser” ytringsfriheten til politiske motstandere, så lenge de er i kraftig mindretall.

Det er nok av historiske tilfeller hvor en liten gruppe mennesker har kjempet mot flertallet, og endt opp med å få rettigheter og muligheter som vi i dag ser på som selvfølgelige. Grunnen til at det gikk var at majoriteten ikke brukte makten sin til å begrense det de kunne si. Jeg synes det blir veldig feil å begrense ytringer fordi “vi har rett”, det ender uansett opp med at man begrenser ytringer man er uenig i.

Det er likevel en vesentlig forskjell mellom en symbolsk handling, hvor intensjonen er det sentrale, og de handlingene du sammenlikner med. I en sak om overlagt vs. uoverlagt drap kan man se på hvorvidt gjerningsmannen planla drapet. I tyverisaken kan man se på hvorvidt det ble tatt konkrete grep som fungerte for å hindre at det ble oppdaget.

I begge tilfeller er handlingen i seg selv allerede ulovlig, og det holder det å vise at gjerningsmannen “visste eller burde ha visst” hva konsekvensene av foregående handlinger ville vært. I tilfellet symbolsk handling snakker vi om en handling som i seg selv ikke er ulovlig, og må i såfall formulere en lov som sier noe som at "fordi du tidligere har sagt at du ikke liker , eller at du er imot politikk som hjelper , er det ulovlig for deg å " da mener jeg at vi langt på vei har gjort uttalelsene "liker ikke " eller "støtter ikke politikk som hjelper " ulovlig.

Jeg er veldig uenig i at det er en god ide å forby bokbrenning på generelt grunnlag. For det første: Det løser ikke problemet, folk kommer bare til å tråkke på, rive ut sider av, eller på andre måter desekrere koranen for å få frem det samme poenget. Det er jo uttalelsen her (“jeg respekterer ikke koranen/islam”) ikke handlingen (brenning av koranen) som gjør folk sinte. Å brenne koranen er faktisk en legitim måte å kvitte seg med den på hvis den er ødelagt eller må kastes.

Jeg er helt enig i at bokbrenning står i en “litt uheldig tradisjon” (for å si det mildt), men jeg mener at symbolsk brenning av enkeltbøker, og systematisk brenning av hele bibliotek eller boksamlinger med den hensikt å hindre andre i å få tak i dem ikke er sammenliknbare. Det første er å regne som en symbolsk handling / ytring, det andre er å begrense befolkningens tilgang på informasjon og andres ytringer.

Til slutt: Ønsker vi virkelig å forby en spesifikk symbolsk handling bare fordi vi ikke liker innholdet i den? Jeg mener det også står i en “litt” uheldig tradisjon. Hensikten bak en lov er viktig, og hvis vi forbyr en handling kun fordi vi ikke liker det handlingen symboliserer, setter vi en farlig presedens for hva som er greit å forby.

Bare til info: Jeg er stort sett veldig uenig i budskapet til de som brenner koraner.

Det vanskelige med å “ta hensyn til motivasjonen og aktørene” handlet vel litt om det sentrale begrepet “likhet for loven”?

Jeg tenker vi må vokte oss for å dømme noen basert på tillagte motiver eller bakgrunn. Da er veien grusomt kort til “Person A er uskyldig, fordi de hadde gode intensjoner, mens person B er skyldig pga. vonde intensjoner”. Hvis de to har utført samme handling, og ytret samme ord, er dette oppskriften på justismord, ettersom personlig motivasjon og intensjon aldri kan bevises.

I’ve seen reference to research showing pretty much what you’re saying: Inadequate pay gives dissatisfied employees, but raising pay above a certain level only gives very short term increase in employee satisfaction. The conclusion was that pay has to be high enough that people feel fairly compensated, but further increasing it has little to no long-term effect.

Tror du det er realistisk at vi bygger ut nok kraft til å dekke behovet hvis vi bare bygger havvind? Det er massevis av folk som motsetter seg det også, (se: havfugler som dør). Det er i tillegg mye dyrere, og produserer mer utslipp å bygge ut.

Angående regninga: Hvis vi skal vente til oljeindustrien går med på å betale, så er det bare å glemme å få ting på plass i tide.

Poenget mitt er at hvis vi skal finne en løsning som alle er fornøyde med, så blir det ikke noen utbygging, men da er heller ingen fornøyde. Resultatet da må være at vi bygger ut noe som en andel av befolkningen protesterer mot. Derfor stemmer jeg for at vi bygger ut alt mulig rart, så kan alle være litt misfornøyde med at “den tingen jeg ikke liker” har blitt bygget, og alle kan være fornøyde med at vi faktisk bygger ut nok fornybar kraft.

Kaller det jentepoeng fordi de gis til jenter, må gjerne kalle dem guttepoeng når de gis til gutter. Det er også verdt å nevne at ca. ¾ studier med kjønnspoeng gir dem til jenter, så det handler litt om å kalle en spade for en spade.

Jeg mener vel at hvis man skal snakke om likestilling og rettferdighet er det første spørsmålet å stille seg: “Finnes det nok kvalifiserte personer av begge kjønn?”, når svaret på det er ja, må man spørre seg: “Hvorfor får vi ikke kvalifiserte søkere fra kjønn X?”. Jeg er mer interesser i kjønnsfordelingen blant søkerne enn blant de som kom inn, har enda ikke sett noen si at jenter på studiet er underrepresentert ift. andelen jenter som søker.

Jeg synes det er helt utrolig at man kan innføre jentepoeng, ta opp nesten 70% kvinner, og så snakke om at det er ⅓ av studentene på linjen fra før av som er kvinner som et argument for at dette er en god ide.

Det er allerede solid overvekt av kvinner i høyere utdanning generelt, og på prestisjestudier som medisin, psykologi, jus og realfag. Det er kun teknologistudiene hvor det er overvekt av menn, og der skal de nå utkonkurreres av kvinner med kunstig forsterket poengsum. Problemet er åpenbart ikke at det mangler kvalifiserte kvinner, men at de som er kvalifiserte ikke ønsker seg dit. Da må man forsterke karakterene til de “nest beste” (som fortsatt har blant Norges høyeste snitt) for å få nok kvinnelige søkere til å fylle opp.

Som et alternativ kan man tenke seg at dersom man fikk flere av de kvalifiserte mennene til å søke andre studier (medisin, psykologi, etc.) så hadde inntakskravet på teknologistudiene gått ned, og flere av kvinnene som nå trenger bonuspoeng for å komme inn kunne fått plass. Men jeg klarer ikke å se argumenter for at jentepoeng er en rettferdig eller fornuftig måte å gå frem på.

Når de fleste politikere ikke møter opp til vanlige avstemninger er det fordi resultatet er fremforhandlet på forhånd, basert på hvor mange stemmer hvert parti har. Som resultat av en forhandling kan man altså vite hvordan avstemningen kommer til å gå, og det blir unødvendig for alle å møte opp. Det er derfor du ofte kan lese at “partier X, Y og Z stemte for, mens partier A og B stemte mot”, heller enn “det var X stemmer for og Y stemmer mot”. Hvis en representant fjernes uten å bli erstattet har man endret sammensetningen på stortinget ut perioden, det kan ha enorme konsekvenser for hva som går gjennom og ikke, fordi det endrer forhandlingsdynamikken.

Det blir en kunstig sammenlikning: Fjær og blekk etterkommer nøyaktig samme behov som penn og papir, på nøyaktig samme måte, bare mindre effektivt. Digitale verktøy har mange andre bruksområder, og etterkommer de samme behovene (skriving, lesing, tegning) på helt andre måter.

Konkret er det mye vanskeligere å “drodle” rundt matematiske eller logiske problemer på en pad, når du f.eks. skal tegne, regne og skrive sammtidig, gjerne mens du samtidig har figurer eller tekst åpent i en bok ved siden av arket du drodler på.

Jeg har alltid synes det er så rart med kjønnspoeng når kvinner får høyere karakterer i snitt enn menn. Når jenter i snitt får høyere karakterer, og likevel er underrepresentert på noen studier med høye inntakskrav (kraftig overrepresentert på andre) finner ikke jeg noen annen umiddelbart rimelig forklaring enn at de jentene med gode nok karakterer til å komme inn på indøk (det finnes mange av dem, det vet vi), velger å søke seg inn på andre studier.

Når man i tillegg innfører kjønnspoeng sørger man for at kvinner er enda mer overrepresentert blant de med høye nok karakterer til å komme inn, og først da får man en omtrentlig kjønnsbalanse (eller overvekt av kvinner). Ganske enkelt: For at 50 % av de som kommer inn skal være kvinner, ser det ut til at godt over 50 % av de kvalifiserte må være kvinner. Jeg skjønner ikke hvorfor vi presser så hardt mot at noen fagfelt har kjønnsfordelinger på 30/70 eller 40/60. Selv gikk jeg på et studie med nesten 70 % av det motsatte kjønn, og synes det var helt uproblematisk.