Hei alle sammen!
Det er Becky igjen, og jeg snakker litt norsk, men jeg har lært det siden jeg var 9 år gammel. Så AncestryDNA sier at jeg er, liksom, 2% norsk, men andre nettsteder sier at jeg er hvor som helst fra rundt 20 til 50-tallet. Jeg vet ikke… jeg kommer aldri til å bli norsk, men jeg synes det er kult.
Heihei!
Norge har ingen særegen DNA som skiller seg fra resten av Nord-Europa, England, Skottland, Øst-Europa, etc, så den testen kan du tolke som 100% om du føler det er rett.
Faren min omfavner litt kulturen og moren min, ikke så mye, så kanskje jeg vil vurdere meg selv som minst halvparten norsk
Du har norske aner og snakker norsk, så du er så norsk som noen norskamerikaner kan bli uten å flytte til Norge.
Vi i Europa syns ofte det er morsomt med Amerikanere som sier de er “irske” eller “italienske” når de aldri en gang har vært i landene - for oss er dette konkrete nasjonaliteter, og betydningen er ganske klar. Men for amerkanere er det så klart spørmål om identitet, og etter den definisjonen er det lite tvil om at du er norsk.
For min del mister norskamerikanere retten til å påberope seg norskhet om de ikke er tilhengere av offentlige velferdsgoder - om de forkaster ideene Norge et bygd på skal de ikke gå rundt og kalle seg norske. Typ Hegseth kan dra til helvete. DNA bryr jeg meg lite om.
Takk, men noen ganger bruker jeg en oversetter, men jeg lærer det fortsatt! Og ja, faren min er en amerikansk konservativ, men ikke meg. Jeg er venstreorientert. Og jeg tror det er interessant og kult at det finnes nordmenn på Lemmy!