En ganske interessant artikkel der ideologi og rasjonalitet kræsjer front mot front.
Svarene fra Pride-forkjempere leses som om det er “Astroturfing” ment til å sette hele bevegelsen i dårlig lys. Argumentet om at pridegatene skal bestå til det skjer en dødsulykke er rimelig hysterisk egentlig.
Folk skal få elske den de elsker. Men utforming av infrastruktur må være universell og forutsigbar. Jeg ser ikke for meg at andre organisasjoner skal få dekorere så fritt som Pride organisasjoner gjør.
Like interessant er det å be Oslo pride legge fram statistikk på hvor mange homohatere som er konvertert på grunn av regnbuegaten, og i fravær av bevis må den fjernes. Det blir samme argumentasjonsteknikk som ikke skaper noe konstruktivt.
Jeg tror markering med mennesker som viser samhold er mer bærekraftig og verdiskapende enn å fargelegge noe som er irrelevant for budskapet.
I Norge skal man få være sammen med den man vil og leve livet sitt uten inngrep fra intolerante mennesker. Jeg tror virkemiddelet med å plastre regnbuefarger over alt har motsatt effekt enn ønsket. Det virker i hvertfall slik da man får inntrykk av at motstanden er større nå enn for 8-10 år siden.
På Lemmy er det stort sett god stemning rundt temaet. Men på r/Norge er tonen mer mikset. Og virker mer blandet nå enn for et par år siden.