Ble folk mobbet for hvilken bakgrunn man hadde da dere vokste opp? Jeg husker ikke at noen brydde seg spesielt om hvilken bakgrunn man hadde, det nærmeste er vel noe erting rett etter noen hadde sagt noe, før det ble ignorert neste friminutt.
Ble folk mobbet for hvilken bakgrunn man hadde da dere vokste opp? Jeg husker ikke at noen brydde seg spesielt om hvilken bakgrunn man hadde, det nærmeste er vel noe erting rett etter noen hadde sagt noe, før det ble ignorert neste friminutt.
Unger mobber, alltid. Det er dessverre et faktum, om det er rødt hår, overvekt, hudfarge, eller noe annet som gjør deg en “annen”.
Dette verken unnskylder, eller gjør det greit at det skjer. En mager trøst kan i midlertid være at det sjeldent er faktisk rasisme som er motivasjonen bak det.
Dette betyr imidlertid ikke at det er slik det oppleves av mobbeofferet, og kan sette preg på tilværelsen i lang tid. Noe man selv husker som et sleivspark glemt i neste friminutt kan ha vært den siste dråpen i et velfylt beger for mottaker.
Virkeligheten er dessverre ytterst subjektiv, når jeg selv ser tilbake på mine handlinger fra barne- og ungdomsskolen med en voksen manns (fortsatt noe begrensede) forståelse og evne til konsekvensanalyse kan jeg bli oppriktig trist av hva som ble sagt og gjort. Det var imidlertid ikke sånn det var ment den gang da.
Ja, unger kan finne de minste ting å fokusere på, og mobbe for de. En ting jeg har lært fra den minste til søsteren er hvor mye man må repetere ikke bruk ulike former for vold for å vise frustrasjon.
Heldigvis kan jeg ikke huske å bevisst ha mobbet noen, men at det er en del flaue sleivspark man har gjort som barn det er sikkert og vist. Jeg husker godt en pakkis vits, hvor jeg tenkte på ordspillet og ingen ting annet rundt den og hvor rasistisk den egentlig er (det var heldigvis ingen pakistanere på skolen).